Velkommen tilbake til Svinnbloggen! I dag tar vi for oss en av de mest brukte underslagsmetodene i butikker uten lukkede pengehåndteringssystemer – nemlig sletting av varelinjer.
Som med de fleste underslagsmetoder, er dette en funksjon som finnes i kassa med helt legitime formål – som når en vare blir slått feil, skannet to ganger, eller kunden ombestemmer seg. Men med dårlige rutiner og lite kontroll, åpner denne funksjonen for misbruk.
Hvordan fungerer det?
Prinsippet er enkelt – og det ser helt normalt ut for kunden:
- Den ansatte registrerer varene som normalt, og totalsummen vises på skjermen.
- Kunden spørres:
🔸 «Ønsker du å betale med kort eller kontant?»
🔸 «Ønsker du kvittering?» - Hvis kunden betaler kontant og ikke vil ha kvittering, ligger muligheten der.
Da tar den ansatte imot pengene, gir veksel tilbake – og sletter så varelinjene. Resultatet? Salget forsvinner fra systemet, men pengene ligger i skuffen. Når vakten er over, tas overskytende kontanter ut – uten at det oppstår kassedifferanse, så lenge den ansatte har ført sitt “regnskap” gjennom dagen.
Hvorfor fungerer det?
Det er enkelt – og vanskelig å oppdage uten gode rutiner. Kasseskuffen kan åpnes manuelt, og i butikker der den står på gløtt, er det enda enklere å gjennomføre.
Siden det kun er varelinjene som slettes (og ikke hele bongen), produseres det ingen kvittering for slettingen, og mange kassesystemer tillater sletting uten krav til godkjenning eller signatur.
Hvordan avdekke det?
Dette er en metode som setter spor i tallene – man må bare vite hvor man skal se:
- Kassererstatistikken vil vise unormalt høyt antall slettede varelinjer.
- Kontantomsetningen per ansatt kan gi en god indikasjon – ansatte som bruker denne metoden, har ofte lavere kontantandel enn kollegaene sine.
- Dagsoppgjøret vil ofte ha pluss eller avvik som ikke forklares godt nok.
Ved å følge med på disse nøkkeltallene, kombinert med klare rutiner for sletting og krav til forklaring, er det mulig å både forebygge og oppdage denne typen underslag.
